SEMANTISK OG ORGANISATORISK
INTEROPERABILITET I KOMMUNISERENDE OG
SAMHANDLENDE ORGANISASJONER 		 
 
   
 
 

Semicolon-prosjektets metodebeskrivelse

  Semicolon-prosjektet er organisert rundt flere case-områder. De danner det empiriske grunnlaget og står derfor sentralt i produksjonen av resultater og funn.
Det er viktig at casene behandles på en metodisk måte, og at metoden brukes gjennomført slik at resultater fra casene kan sammenlignes. Illustrasjon.

Metoden for case-studiene i Semicolon ligner på mange måter metoder for systemutvikling. I begynnelsen av prosjektet skal fokuset være på analyse. Etter hvert beveger man seg mot design og konstruksjon, og nye prosesser og løsninger testes og evalueres.

I case-studiene gjennomfører vi kvalitative studier ved bruk av for eksempel semistrukturerte informantintervjuer og fokusgrupper. Det anbefales at intervjuguider justeres etter hvert som case-deltakerne får økt forståelse for nåsituasjonen og dens problemstillinger. Funnene systematiseres i:
  • Kritiske suksessfaktorer som identifiseres og som enten er på plass i nåsituasjon eller som må på plass i ønsket situasjon.
  • En problemanalyse som gjerne visualiseres som såkalt fiskeben (delproblemer innenfor temaområder som leder til det grunnleggende problemet).

Resultater fra intervjuer og eventuelt fokusgrupper kan gi input til design av en survey blant offentlige aktører. En survey kan kjøres som en webbasert spørreundersøkelse.

Når analysefasen av case-studier er gjennomført, rettes blikket mot de framtidige løsninger og mulighetsrommet som beskrives i dokumentasjonen om "Beste Praksis" og "State of ohe Art". For å fortsette med kvalitative metoder kan scenarier, brukscase, tankekart for informasjonsmodellering og evt. illustrasjoner av mulige brukergrensesnitt brukes. Etter dette kan man arbeide med:

  • Metodevalg og bruk av formelle metoder.
  • Modellering av prosesser, ansvar, roller, tilstander, regelverk, avtaler, avhengigheter etc.
  • Identifisere og beskrive hindringer og design av nødvendige tiltak.
  • Definere informasjonsbehov og tilhørende kvalitetskriterier.
  • Skissere utvekslingsscenarier for informasjon.
  • Designe ulike typer arkitekturer.
  • Sette krav til ulike typer verktøystøtte.
  • Beskrive ulike typer og nivåer av interoperabilitet.

For casene bli det utarbeidet beskrivelser av nåsituasjon og ønsket situasjon. Semicolon-prosjektet vil, bl.a. basert på kunnskap fra casene, utarbeide en beskrivelse av"Beste Praksis" og "State of the Art". Avgrensning av "Beste Praksis" og "State of the Art" vil bli påvirket av casenes problemområder og de tematiske faglige områdene som Semicolon fokuserer på.

Det kan lages en gapanalyse som er input til design og kravbeskrivelser for etatens fremtidige prosesser og systemer, eller til deler av disse prosesser og systemer.  Etaten, sammen med Semicolon, kan etablere en pilot, men etaten er ansvarlig for utvikling og tilgang til evt. programvare, test og driftsmiljø. Tilsvarende vil Semicolon­prosjektet kunne bidra inn i aktiviteter som skal lede fram mot produksjonsrutiner og systemer, men etaten vil ha ansvaret for gjennomføringen. Løsninger evalueres og etatens og Semicolons bidrag til "Beste Praksis" og "State of the Art" publiseres. Videre vil resultatene spilles inn til de partnere som er potensielle brukere av resultatene.  Hvert case vil ha en evaluerings- og sluttrapport. Denne kan være i form av en artikkel.
 
    Oppdatert: 1.4.2009 E-post til webredaktøren Illustrasjonsfoto: Clipart.com