På Forskningsrådets årlige Verdikt konferansen i 2013 ga Semicolon en presentasjon om “Interoperability in public government: How legislation and running code should be connected”.
Semicolon har laget en rapport for evaluering av verktøy for arbeide med begreper.
Rapporten er på engelsk.
Survey on vocabulary and ontology tools
Rapporten gir en god oversikt over hvilke verktøy som finnes for arbeide med begreper, det er også laget en grundig metodologi for vurdering og valg av verktøy for arbeide med begreper basert på hvilke behov og bruksmønster en organisasjon har i forhold til sitt arbeide med begreper.
I Brønnøysund caset har vi brukt denne metoden og valgt 4 verktøy for å utvikle demonstrator som møter våre 5 brukstilfeller. Vi vil demonstrere disse verktøyene for interesenter i November.
Det er også laget en kort rapport fra uttestingen av begrepsklientene.
I dette caset ønsker vi å se på muligheten for å gjøre helsedata tilgjengelig via sertifiserte tredjepartsløsninger. Hva kreves juridisk og teknisk for at dette skal kunne gjennomføres. Hvordan skal en tredjepartsløsning sertifiseres og etter hvilke kriterier.
I caset skal vi også undersøke muligheter for å gjøre aggregert helse statistikk, kvalitetsindikatorer og metadata tilgjengelig som offentlige åpne data.
En av målene med dette caset er å lage en demonstrator klient som viser hvordan DIFI sin begrepsstandard kan brukes opp mot SERES.
I dette caset ønsker vi også å demonstrere viktigheten av gode metadata for de etater som enda ikke har inngående erfaring med metadata. Forvaltning av begreper blir stadig viktigere på mange nivåer i norsk offentlighet, det er behov for verktøystøtte for begreper brukt i lovverk, i beskrivelse av systemer, i beskrivelse av informasjonsmodeller, og i faktisk implementering av IT systemer som understøtter forvaltningens virksomhet.
I dette caset vil vi også samle inn use cases som beskriver ønsket bruk av en klient hos mange av aktørene som arbeider med begreper.
Data og informasjon er kanskje noe av det mest verdifulle vi har i norsk offentlig forvaltning. Allikevel er data og informasjon innelåst i en mengde datasystemer som ikke er koblet sammen. Mange år med desentralisert IT og dupliserende IT utviklingsprosjekter i forskjellige offentlige enheter, med forskjellige tilnærminger til infrastruktur og innkjøp, og mange feilslåtte IT prosjekter, har ført til ett lappeteppe av systemer med økte kostnader og økt risiko for feiling som resultat.
I dette caset er målet å utvikle og etablere en modell for elektronisk informasjonsutveksling. Denne modellen vil på en grundig og pedagogisk måte beskrive hvordan to forskjellige etater bør gå frem ved etablering av et system for informasjonsutveksling. Den modell som utvikles vil i hovedsak fokusere på juridiske, organisatoriske og semantiske utfordringer for å kunne etablere den fysiske informasjonsutvekslingen. I den modell som utviksles vil det ikke legges føringer for hvordan løsningene implementeres, men modellen vil drive frem all nødvendig bakgrunnsinformasjon for å etablere en fysisk informasjonsutveksling.
Modellen fokuserer i stor grad på samarbeidet og de avtaler og avklaringer som må gjøres mellom to forskjellige etater, for å sikre at informasjon kan deles, og forstås riktig av alle involverte parter.
Modellen som utvikles for informasjonsutveksling gjelder hvor to eller flere etater har identifisert et behov for å dele informasjon mellom sine informasjonssystemer. Modellen kan også være nyttig for de etater som ønsker å gjøre informasjon fritt tilgjengelig som åpne lenkede data, eller som åpne registeroppslag.
Du kan lese beskrivelsen for hele caset her: Prosjektforslag Difi Semicolon-case Forslag til modell for elektronisk informasjonsutveksling_v1_0
I dette caset er det produsert en “Kokebok for informasjonsutveksling” dette er et supplement til eksisterende prosjektmetodikker som brukes av den enkelte etat. Til kokeboken hører det en del dokumenter og veiledningsmateriale.
I tillegg er det laget en sluttrapport om caset
Skatt har mange interne systemer i forskjellige “siloer”, dette er i stor grad informasjonssystemer som brukes internt i skatt sin saksbehandling.
I dette prosjektet ser vi på bruk av Linked Open Data teknologier og prinsipper på lukkede systemer, bak brannmurer, Linked Closed Data. Målet er å demonstrere nytten av å bruke semantiske teknologier på informasjonssystemer innen lukkede miljøer.
Vi ønsker også å vise muligheter ved å kombinere informasjon fra åpne kilder som Enhetsregisteret til Brønnøysund, med informasjon fra de lukkede systemene, og undersøke hvilke krav som må settes til sikkerhet og konfigurering av systemene for å sikre at skatt sine systemer fortsatt er sikre.
Eksempel på en system skisse kan være som følger:
