Hvordan få fart på digitaliseringen av Norge?

Som en innledning til møtet ble det stilt spørsmålet om tittelen kunne antyde at det ikke er fart på digitaliseringen? eller om den farten som er er i riktig retning?

Det ble gitt mange gode presentasjoner, og mange deltok i diskusjonen.

Agenda og invitasjon

Presentasjoner

Følgende presentasjoner ble holdt under møtet

• Semicolon prosjektleder Terje Grimstad
• Statssekretær Paul Chaffey – Kommunal og Moderniseringsdepartementet
• Direktør Ingelin Killingreen – DIFI
• Direktør Lars Peder Brekk – Brønnøysundregistrene
• Skattedirektør Hans Christian Holte
• Områdedirektør Trude Andresen – Kommunenes Sentralforbund
• Professor Arild Jansen – Senter for Rettsinformatikk, Universitetet i Oslo

Oppsummering

Møteleder Arild Haraldsen oppsummerer møtet på følgende måte:

OPPSUMMERING AV DEBATTEN I SAMHANDLINGSARENA nr. 9

«Hvordan få fart på digitaliseringen i offentlig sektor?»

Dette er en tentativ oppsummering av den spennende og gode debatten som fulgte innleggene tidligere på dagen (se disse). Jeg har lagt til noen momenter, og forhåpentligvis fungerer dette som «food for thoughts» i det videre arbeid med å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor.

Debatten startet med et målbilde presentert av Arild Jansen fra UiO om behovet for å utvikle en nasjonal, offentlig infrastruktur etter «Internett-modellen», jfr. vedlagte presentasjon. Det sentrale her er en kjerne av nasjonale metadata (eid og vedlikeholdt av «noen»), og hvor etatene kan lage nye tjenester og applikasjoner spesifikke for dem, og med et sikkert transportnett «i bunnen».

Flere av innlederne hadde vært inne på noe av det samme, bla. Trude Andresen fra KS som etterlyste en slik nasjonal infrastruktur, og at denne og store nasjonale satsinger må finansieres av fellesskapet.

Men her er vi også ved en del ved problemet: Vi har allerede i dag elementer av en slik «nasjonal infrastruktur» i form av felleskomponenter, men både finansiering, forvaltning og drift, eierskap av data, samordning av registre, samordning av begreper, er fremdeles i dag uavklarte spørsmål, og dermed stoppfaktorer i arbeidet.

Imidlertid er det åpenbart at dette ikke bare har fått større oppmerksomhet, men også økt tyngde gjennom de tiltak Regjeringen har gjort, bla. etablering av et statssekretærutvalg under ledelse av Paul Chaffey, som definerer sin oppgave å fange opp problemstillinger som trengs løst på Regjeringsnivå, bla. f.eks. slike nasjonale satsinger.

Det synes også å fremgå av debatten at etableringen av nærmere samarbeid mellom stat og kommune, bla. gjennom KommIT-samarbeidet, vil gi kommunesektoren både bedre grunnlag for samordning seg i mellom, men også mellom stat og kommunesektoren. Siden kommunesektoren er en betydelig aktør i offentlig sektor som tjenesteyter til innbyggerne, og den nåværende regjering gjennom KDM satser på samarbeid med og innen kommunesektoren som et viktig element i effektiviseringen av offentlig sektor, er kanskje mye av grunnlaget for å fjerne noen av disse stoppfaktorene kommet godt i gang. Representanten fra KS – Arild Sundberg – hadde flere innlegg i debatten som viste konkrete sammenhenger og behov for samordning.

Difis rolle er for tiden under evaluering, og resultatet vil komme ved årsskiftet. Debatten rundt dette viste fordelen det noen ganger er å «snu kortstokken» med nye aktører og nye rammebetingelser. Det er klare signaler for at Difi fortsatt skal ha en pådriverrolle, men utfordringen nå ligger i finne ut hva denne rollen skal være og hvordan den skal spilles. Ingelin Killengreen fremhevet også at porteføljen av kompetanse i Difi også omfattet endringsledelse, forvaltningsutvikling, etc, og ikke bare IKT. Dette er viktig å ha med seg i den videre debatt da Paul Chaffey var tydelig på at gjennomføringen av IKT-tiltak ville stille krav til ledelsesfunksjonen i etatene, og hvor ikke bare IKT- kompetans, men også endringsledelse var sentrale parametre.

Debatten om dette viste – etter mitt skjønn – en vilje til åpenhet omkring også vanskelige spørsmål som gjaldt konkrete spørsmål om Difis rolle. Ingelin Killengreen ga da også avslutningsvis uttrykk for at hun hadde opplevd debatten som viktig bidrag til den evalueringsrunden som nå er i gang, og ønsket flere innspill i tiden fremover fra etatene/deltagerne.

Ett av fyrtårnene i digitaliseringen av offentlig sektor – og en av felleskomponentene i den nasjonale infrastruktur– er Altinn. Alltinn har spilt en viktig rolle i effektiviseringen av offentlig sektor til nå (se Lars Peder Brekks presentasjon). Flere mente at Altinn kunne spille en enda større rolle i forhold til nye tjenester til innbyggerne, og f.eks. som digital postkasse. Argumentene her gikk både på betydningen av «avkastning på innsatt kapital», altså å kapitalisere på den investering som allerede er gjort; andre argumenter går på i hvilken grad Altinn – nå og i fremtiden – er egnet som portal for nye tjenester og nye tjenesteeiere.

Dette er en særdeles viktig debatt som vi vet har ligget der i lang tid, og det er svært bra at det kommer opp i en slik form og nå. Et motargument er «å unngå omkamper», men samtidig er dette et så viktig og sentralt spørsmål at det fortjener en grundig gjennomgang, gjerne i forbindelse med evalueringen av Difi. Det fremkom i debatten at mange etater mener at Altinn ikke fungerer optimalt, og at problemet like gjerne kan være organiseringen og styringen av Altinn (det er problematisert at store tjenesteeiere som Skatt blir for dominerende i styringen), som teknologien. Referenten vil her vise til den strategirapport som ble utarbeidet for ca. ett år siden i regi av Finansdepartementet (og som ble gjenstand for et møte i Samhandlingsarenaen, se tidligere Samhandlingsarena-møter i den lenken som Terje Grimstad har i sin presentasjon).

Avslutningsvis ble det pekt på fra flere behovet for å ha lærings- og kunnskapsarenaer for drøfting av slike spørsmål – slik man har i privat sektor (bransjevis og mellom bransjer). Dette behovet er ennå viktigere i offentlig sektor på grunn av den kompleksitet «bransjen offentlig sektor har, men ikke minst hvilken betydning den har fornorsk økonomi og velferdssamfunnet.
Kanskje har tiden til nå vært preget av at den enkelte etats rasjonalitet har ført til fellesskapets irrasjonalitet?? Og at tiden nå er kommet til Tenk helhet!

Velkommen til neste Samhandlingsarena!
Arild Haraldsen Oslo 13.2 2014