Semicolon presenterte Informationsförvaltning och utbyte av information i offentlig sektor på Sundsvall 42 konferansen 2013.
Semicolon ga en presentajon om Interoperability in public government: How legislation and running code should be connected <href=”http: www.semicolon.no=”” wp-content=”” uploads=”” 2014=”” 10=”” 2013-10-14-verdikt-erlend.ppt”=””>PPT.</href=”http:>
Hvor interoperabilitet og felles forståelse for hva som skal til for at informasjon skal kunne deles mellom etater i offentlig sektor.
Semicolon har laget en rapport for evaluering av verktøy for arbeide med begreper.
Rapporten er på engelsk.
Survey on vocabulary and ontology tools
Rapporten gir en god oversikt over hvilke verktøy som finnes for arbeide med begreper, det er også laget en grundig metodologi for vurdering og valg av verktøy for arbeide med begreper basert på hvilke behov og bruksmønster en organisasjon har i forhold til sitt arbeide med begreper.
I Brønnøysund caset har vi brukt denne metoden og valgt 4 verktøy for å utvikle demonstrator som møter våre 5 brukstilfeller. Vi vil demonstrere disse verktøyene for interesenter i November.
Det er også laget en kort rapport fra uttestingen av begrepsklientene.
Møtet vil finne sted 16. september hos Kommunenes Sentralforbund, Møtesenteret Haakon VIIs gate 9, Oslo.
Vis større kart
(Inngangen er i Ruseløkkveien, tvers overfor Nasjonaltheatret stasjon) Møtet vil finne sted i Auditorium Lindesnes
«Det blir stadig fremhevet at Norge er blant de fremste i digitalisering av samfunnet – både innen privat og offentlig sektor. Det er imidlertid et dilemma at de forventede gevinstene på mange områder uteblir – gevinster i form av bedre tjenester, høyere grad av universelt tilpassede løsninger og bedre utbredelse av elektroniske samhandlingsløsninger for selvbetjening og automatisering. Det er derfor nærliggende å stille seg spørsmålet om hvorledes IKT-investeringene kan gjøres på en annerledes måte, slik at nytteeffektene blir større og slik at hver investert krone gir en høyere gevinst i form av kvalitet og effektivitet. Det er bred enighet om at fellesløsninger og samordning gjennom gjenbruk, flerbruk og standardisering er ett av midlene til å få større effekt av IKT-investeringene.» Innledningen i FAOS-rapporten
FAOS-rapporten – Felles Arkitektur for Offentlig Sektor – ble lagt frem i 2008, og fikk stor oppslutning. Den ble senere et sentralt element i departementenes tildelingsbrev og styringsdialog, hvor en anbefalte at etatene la prinsippene i FAOS-rapporten til grunn ved elektronisk samhandling.
Som sitatet ovenfor viser var FAOS-rapporten ment som en grunnstein i digitaliseringen av Norge. Det kom mange positive høringssvar, bla fra Semicolon og Veritas. Difi videreutviklet dette til forslag om Felleskomponenter. FAOS- rapporten omhandlet i liten grad kommunesektoren. KS tok derfor i 2009 initiativ til å utarbeide en egen «FAOS»-rapport for kommunesektoren som ble hetende Felles Arkitektur Kommunal Sektor) FAKS. Men beskriver FAOS-rapporten egentlig noe arkitektur-arbeid?
ET sentralt punkt som FAOS-rapporten tar opp er kartlegging av årsaker til at elektronisk samhandling ikke har kommet lenger. De peker på følgende årsaker basert på intervjuer med ansatte i ulike etater:
I dette Samhandlingsmøtet vil vi sette søkelyset på følgende spørsmål:
Disse – og flere spørsmål – vil bli tatt opp i innleggene og i den påfølgende debatt.
Innledende foredrag fra 10 til 12.
Møteleder Frode Ettesvoll, More AS
Semicolon II er et forskningsprosjekt delvis finansiert av Forskningsrådet. Formålet er å belyse de utfordringer som offentlig sektor har i forhold til elektronisk samhandling, og å bidra til å overkomme de hindringer en ser, se www.semicolon.no. Et viktig aspekt ved prosjektet er å samle tverrfagige og tverrsektorielle miljøer i en felles møtearena. Prosjektet ledes av Terje Grimstad, Karde.
NorStella er en uavhengig stiftelse som arbeider for elektronisk samhandling ved bruk av åpne, internasjonale standarder, se www.norstella.no
I år har vi fått mange ledende personer innen offentlig forvaltning til å fortelle om hvordan de forskjellige lokomotivene kan ta føring i videreutviklingen av offentlig sektor. Det kommer kjente foredragsholdere både fra Stat og Kommune.
Det er mer enn 50 personer påmeldt til seminaret.
Det vil også bli orientert om forskjellige pågående aktiviteter i Semicolon, som kanskje kan bidra til å gjøre offentlig sektor mer effektiv.
Litt om Semicolon, men mest om IKT-politikk og etatenes rolle for videreutviklingen av den digitale offentlige forvaltningen, både stat og kommune.
| 10.00-10.30 | Ankomst Hildurs, kaffe, forfriskninger |
| 10.30-11.00 | Status Semicolon II. Hovedaktiviteter i 2013 Terje Grimstad, Karde |
| 11.30-12.15 | Caset Gevinstrealisering i Altinn Leif Skiftenes Flak, UiA og Hans Solli-Sæther, BI |
| 12.15-13.15 | Lunsj |
| 13.15-14.15 | Er statens ikt-utvikling på tross av eller på grunn av serien med ikt-planer? 15 min til spørsmål og diskusjon Arild Haraldsen |
| 14.15-14.30 | Kaffe, mingling og beinstrekk |
| 14.30-15.00 | Helsedirektoratet som lokomotiv i digitaliseringen av helse-Norge. 5 min til spørsmål Kirsten Petersen, Helsedirektoratet |
| 15.00-15.30 | Skatt som kravstiller for Altinn og en førende aktør i forhold til utviklingen og videreutviklingen av Altinn 5 min til spørsmål Arne Thorstensen, Skattedirektoratet |
| 15.30-16.00 | DIFI som lokomotiv i digitaliseringen av offentlig sektor 5 min til spørsmål Kristian Bergem, DIFI |
| 16.00-16.15 | Kaffe, mingling og beinstrekk |
| 16.15-16.45 | BR som lokomotiv i utvikling av infrastrukturkomponenter for digital samhandling?Motivasjon og veien videre? Dette kan knyttes opp mot ny strategi for Altinn og SERES.. 5 min til spørsmål Kjersti Lauritzen, Brønnøysundregistrene |
| 16.45-17.15 | KommIT som lokomotiv i digitaliseringen av kommune-Norge 5 min til spørsmål Kirsti Kierulf, Kommit |
Mest om Semicolon caser og arbeid i etatene
| 09.00-10.00 | Utfordringer ved informasjonsforvaltning og bruk av SERES i SkatteetatenGeir Myrind, Skattedirektoratet |
| 10.00-10.15 | Kaffe, mingling og beinstrekk |
| 10.15-10.45 | Case: Åpne data i HelsedirektoratetJim Yang, Helsedirektoratet |
| 10.45-11.30 | Case Skatt: Lenkede lukkede data og lenkede åpne data i tilknytning til aksjonærregisteret i SkatteetatenErlend Øverby, Karde |
| 11.30-12.00 | Satsing på innovasjon i Asker kommuneGeir Graff, Asker kommune |
| 12.00-13.00 | Lunsj |
| 13.00-14.00 | Case DIFI: Opplegg for informasjonsutveksling mellom offentlige etaterPer Myrseth, DNV-KEMA |
| 14.00-14.10 | Case Skatt: Kort status Harmonisering av regelverk knyttet til EDAGErlend Øverby, Karde |
| 14.10-14.30 | Inntrykk fra SemTech 2013 i San Fransisco hvor Semicolon hadde foredragPer Myrseth, DNV-KEMA |
| 14.30-14.45 | Kaffe, mingling og beinstrekk |
| 14.45-15.30 | Case BR: Klient for forvaltning av begreperErlend Øverby, Karde |
| 15.30-15.45 | Semicolon bokTerje Grimstad, Karde |
| 15.45-16.00 | Hva gjør vi etter Semicolon II og avslutning dag 2Terje Grimstad, Karde |
| 16.00 | Møtet slutt og avreise til flyplassen for dem skal dit |
I slutten av Mai 2013 ble DIFI sin digitaliseringskonferanse arrangert.
Du kan se video og alle presentasjoner her Digitaliseringskonferansen 2013.
Semicolon mener at disse 8 punktene er nødvendige forutsetninger som må på plass for at vi kan få en bedre
digital informasjonsforvaltning. Dette vil medføre at det blir enklere og billigere å lage nye tjenester, som f.eks. livssituasjonstjenester som ofte er et sett med sammenhengende tjenester fra flere etater.
Som borger og bruker av tjenestene er det ikke viktig hvor tjenesten kommer fra, men at jeg har tilgang til denne uansett om det er stat, kommune, sektor eller etat som tilbyr tjenesten. Når informasjon samles og brukes for å tilby livssituasjonsbaserte tjenester må det være enkelt å hente ut og koble sammen informasjon fra alle relevante informasjonseiere, slik at sluttbrukeren får en enhetlig opplevelse av tjenesten uavhengig av hvilken offentlig instans som tilbyr denne.
Disse 8 punktene vil være første skritt på veien mot å realisere slike tjenester.
Møtet fant sted i Difis kurslokaler.
Det var 94 påmeldte deltagere; 74 var registrert til stede.
Møtet ble innledet med 6 presentasjoner som er vedlagt.
Paneldebatten besto av innlederne, samt Jon Arve Risan, Statens Pensjonskasse. (Shahzad Rana, representerte IKT Norge i debatten).
Debattgrunnlaget var NHDs nye strategi for Altinn som finnes her: Altinns nye strategi, samt de innspill som var kommet fra innlederne.
Møtet ble streamet og tatt opp av Kunnskap kryssar grenser.
Strategien som sådan har i utgangspunktet et kortsiktig perspektiv: Altinn skal gjøres mer robust og stabil; nye tjenester i Altinn skal vente til en har oppnådd dette; utviklings- og testprosedyrer skal bli bedre; ny tjeneste-eiere som kommunene må vente til en samordning i kommunesektoren er oppnådd; nye tjenestebehov må identifiseres og konkretiseres, og beslutning om nye tjenester må vurderes og besluttes av Regjeringen; etater som har identifiserte og nødvendige behov som på kort sikt ikke dekkes av Altinn, kan dekkes ved egenutvikling eller ved løsninger i markedet.
Det er et faktum at Altinn hadde store problemer i 2011 og 2012. Men en rapport fra bl.a. Gemini har konkludert med at «Altinn er bygget på en moderne og god teknologi som kan skaleres til de krav som stilles og utvides til å tilfredsstille nye behov. Altinn vil derfor kunne dekke identifiserte behov dersom anbefalte tiltak blir gjennomført». Rapportens side 17.
Dette, sammen med det forhold at tilgangen til Altinn i våres i forbindelse med selvangivelsen har fungert rimelig tilfredsstillende, har ført til at NHD og strategigruppen har konkludert med at Altinns tekniske kapasitet er funnet tilfredsstillende.
I debatten var det ingen som bestred dette, ei heller at videre arbeid med å sikre stabilitet og robusthet måtte føre til utsettelse av nye tjenester og nye tjeneste-eiere. Tvert om kan dette gi grunnlag og tid til å drøfte mer fremtidige problemstillinger. Altinn er derfor også fremhevet i strateginotatet som et sentralt element i Regjeringens digitaliseringsprogram. Men for at Altinn skal kunne bli en «motor» og ingen «bremsekloss» videre er avhengig av at en løser en rekke problemer:
Det må klarere defineres hva Altinn er og hvilken rolle det skal spille i digitaliseringsprogram. Det ble fra flere av deltagerne presisert at ikke alt skal måtte gå gjennom Altinn. Altin er – og skal være – en viktig felleskomponent i den digitale infrastruktur som bygges, og hvor andre og viktige komponenter er ID-porten, Folkeregisteret, Enhetsregisteret, metadata/grunndata, etc. Altinn må sees som en komponent som skal samspille med i øvrige elementer.
Dette synes det å være enighet om. Men hva dette konkret betyr, må være grunnlag for en omfattende diskusjon og utredning. Det ble sagt at Regjeringens dokumenter når det gjelder hva en vil med digitaliseringen, i de senere år er blitt mer og mer konkret. Men disse dokumentene kan ikke – og har sikkert ikke til hensikt– å beskrive dette på en måte som lar seg operasjonalisere og gjennomføre. Dette må derfor være en oppgave for involverte etatene selv – på strategisk og operativt nivå, og med utgangspunkt i Regjeringens dokumenter. Samtidig må dette fanges inn i en «forretningsmodell» som også er annonsert i strategiplanen fra NHD. Det er da grunn til å minne om at forretningsmodell» betyr i faglitteraturen hvordan en skal organisere og distribuere tjenestene som gir en verdi for «kundene», samtidig som den gir effektivitet i produksjonen av tjenestene. Mange så frem til en slik forretningsplan.
Dette setter krav til styringsform og –struktur – ikke bare i tilknytning til Altinn, men generelt i offentlig sektor. Altinn har allerede i dag en styringsform som er problematisk i forhold til at det finnes en stor tjeneste-eiere og mange små. I fremtiden vil dette bli ytterligere komplisert ved at det kommer inn flere tjeneste-eiere med til dels sprikende behov og prioriteringer. NHD-rapporten sier om dette: «Altinn har en styringsmodell som fremstår som tungvint og (at) beslutninger tar lang tid og involverer mange ”parter”. For fremtiden må det etableres en styringsstruktur der involvering ikke blir en hemsko for å kunne ta de riktige beslutningene til rett tid….Etter arbeidsgruppens vurdering er det nødvendig å etablere en ny styringsstruktur som gir en sterkere grad av kontroll over Altinns primære oppgave, som er å effektivt utvikle og drifte tjenester for tjenesteeierne.» (side 17).
Det er derfor foreslått en endret styringsstruktur (side 18):
Det er altså pekt på at eksisterende styringsstruktur kanskje er den alvorligste hemsko for videreutviklingen av Altinn (altså ikke det tekniske), og foreslår med dette en endring. Men også dette må operasjonaliseres. Når det blir flere tjeneste-eiere med ulike tjenestebehov, må derfor også strategien for styringsstrukturen være lagt opp med nødvendig fleksibilitet – ikke èn styringsstruktur som passer for alle tjenestebehov og eiere. Det må også være en fleksibilitet knyttet til fremvekst av ny teknologi så som sosiale medier og nettskyløsninger.
Det ble i denne sammenheng pekt på det samarbeidsforum mellom etatslederne som har eksistert i noen år, og som nå er formalisert i form av et mandat fra Regjeringen, og hvor også kommunesektoren nå er kommet inn gjennom KommIT, nemlig SKATE.
Også her trengs det en gjennomgang og operasjonalisering.
Det ble etterlyst flere samhandlingstjenester i Altinn; det var faktisk noe av forutsetningen for etableringen og bevilgningen fra NHD i sin tid. Men foreløpig har det kommet kun en tjeneste på dette: behandling av konkursbo. Da samhandlende tjenester er de mest sentrale for brukerne – og de som gir offentlig sektor mest gevinst – er det helt sentralt at dette snart kommer i gang. At dette dreier seg mer om enn tekniske løsninger og samordningstiltak mellom etatene, går klart frem når det er ønskelig for brukerne å få tilgang til all informasjon om et livsløp (fra fødsel til død), såkalt livssyklus-tjenester i motsetning til enkeltstående tjenester produsert av den enkelte etat.
De ble påpekt at dette peker på to helt sentrale elementer:
(I parentes bemerket gjorde Avdeling for forvaltningsinformatikk gjennom eForvaltnings-prosjektet i 2012 en undersøkelse med blant intervjuer av representanter for stat og kommune. Her fremkommer det kommunene ønsket mer samarbeid med kommunene, mens statlige etater ikke ga uttrykk for det samme. Undersøkelser fra IKT-Norge sier også at kommunene er mer enn beredt til å la seg «styre» – eller kanskje mer presist «samarbeide med» staten, se presentasjonen fra Per Morten Hoff, IKT Norge. Altinn og SKATE har derfor her store utfordringer for å bygge bro over disse ulike forventningene).
Det ble pekt på fra representanten fra Evry at det i privat sektor finnes flere eksempler på IKT- løsninger som håndterer ulike tjenestebehov fra flere aktører i en samlet portefølje. Offentlig sektor kan kanskje ha noe å lære av privat sektor her?
Altinn er det også blitt åpnet opp for at etater som på kort sikt ønsker tjenester som Altinn pt. Ikke kan levere, har en opsjon for å utvikle de selv eller kjøpe løsninger på markedet. Dette er gjort for ikke å miste momentum i utvikling og bruk av tjenester og dermed redusere avhengighetsforholdet til Altinn. Men det ble også pekt på at dette vil føre til en stimulerende konkurranse som kan virke drivende for utviklingen i Altinn, samt at det lettere åpner opp for at behovsdefinering og kravspesifisering kan bli mer åpen – også for det private markedet.
Til sist ble det pekt på behovet for å trekke inn forskningen (følgeforskning) av denne type prosjekter for å kunne fremvise faglig og metodisk læring som kan nyttes og nyttiggjøres senere, slik både eForvaltningsprosjektet og Semicolon I og II har bidratt med.
Arild Haraldsen
18.4 2013
Semicolon hadde den 15. og 16. april en todagers workshop med en arbeidsgruppe fra den svenske eDelegationen. eDelegationen arbeider som en pådriver for den elektroniske utviklingen i offentlig sektor i Sverige (http://www.edelegationen.se/). Fra Norge deltok representanter fra Semicolon-prosjektet og ansatte i DIFI, Skattedirektoratet og SSB. Fra Sverige deltok ansatte i Skatteverket, Lantmäteriet, Transportstyrelsen og Bolagsverket.
Hensikten med workshopen var å komme fra til et felles målbilde om hva som er nødvendig av funksjonalitet i det kjørende maskineriet i offentlig sektor dersom visjonen om en digital offentlig sektor skal nås på en kostnadseffektiv måte. Visjonene er nedskrevet i de respektive lands digitaliseringsstrategier.
Visjonen er i Norge beskrevet i regjeringens digitaliseringsprogram «På nett med innbyggerne» og i Stortingsmelding 23 (2012-2013) «Digital agenda for Norge – IKT for vekst og verdiskaping».
Visjonen i Sverige er digitaliseringsstrategien beskrevet i «Med medborgaren i centrum. Regeringens strategi för en digitalt samverkande statsförvaltning». I Sverige hetere den digitale agenden «It i människans tjänst – en digital agenda för Sverige».
Workshopen presenterte utfordringer fra begge land, og var spesielt rettet inn mot håndtering av informasjon.
Vi ble enige om å fortsette samarbeidet og ta utgangpunkt i livssituasjonsprosesser. Slike prosesser kan f.eks være «Nytt barn» med alle berøringspunkter innbyggerne har med offentlig sektor i den anledning. Alt fra graviditetskontroller, helsestasjonsundersøkelser, pappaperm, barnehage osv. Et annet eksempel er å starte ny virksomhet, et tredje eksempel er å hjelpe utlendinger med immigrering.
Slike prosesser setter krav til den underliggende infrastruktur samt at en beskrivelse av slike prosesser vil gjøre det enklere for innbyggerne å forstå hvilke fordeler en digital offentlig sektor kan medføre.