OPPSUMMERING AV DEBATTEN I MØTE SAMHANDLINGSARENA 18. april 2013

Møtet fant sted i Difis kurslokaler.
Det var 94 påmeldte deltagere; 74 var registrert til stede.

Møtet ble innledet med 6 presentasjoner som er vedlagt.

Paneldebatten besto av innlederne, samt Jon Arve Risan, Statens Pensjonskasse. (Shahzad Rana, representerte IKT Norge i debatten).

Debattgrunnlaget var NHDs nye strategi for Altinn som finnes her: Altinns nye strategi, samt de innspill som var kommet fra innlederne.

Møtet ble streamet

Møtet ble streamet og tatt opp av Kunnskap kryssar grenser.

Den nye strategien

Strategien som sådan har i utgangspunktet et kortsiktig perspektiv: Altinn skal gjøres mer robust og stabil; nye tjenester i Altinn skal vente til en har oppnådd dette; utviklings- og testprosedyrer skal bli bedre; ny tjeneste-eiere som kommunene må vente til en samordning i kommunesektoren er oppnådd; nye tjenestebehov må identifiseres og konkretiseres, og beslutning om nye tjenester må vurderes og besluttes av Regjeringen; etater som har identifiserte og nødvendige behov som på kort sikt ikke dekkes av Altinn, kan dekkes ved egenutvikling eller ved løsninger i markedet.

Det er et faktum at Altinn hadde store problemer i 2011 og 2012. Men en rapport fra bl.a. Gemini har konkludert med at «Altinn er bygget på en moderne og god teknologi som kan skaleres til de krav som stilles og utvides til å tilfredsstille nye behov. Altinn vil derfor kunne dekke identifiserte behov dersom anbefalte tiltak blir gjennomført». Rapportens side 17.

Dette, sammen med det forhold at tilgangen til Altinn i våres i forbindelse med selvangivelsen har fungert rimelig tilfredsstillende, har ført til at NHD og strategigruppen har konkludert med at Altinns tekniske kapasitet er funnet tilfredsstillende.

I debatten var det ingen som bestred dette, ei heller at videre arbeid med å sikre stabilitet og robusthet måtte føre til utsettelse av nye tjenester og nye tjeneste-eiere. Tvert om kan dette gi grunnlag og tid til å drøfte mer fremtidige problemstillinger. Altinn er derfor også fremhevet i strateginotatet som et sentralt element i Regjeringens digitaliseringsprogram. Men for at Altinn skal kunne bli en «motor» og ingen «bremsekloss» videre er avhengig av at en løser en rekke problemer:

Den fremtidige strategi

Det må klarere defineres hva Altinn er og hvilken rolle det skal spille i digitaliseringsprogram. Det ble fra flere av deltagerne presisert at ikke alt skal måtte gå gjennom Altinn. Altin er – og skal være – en viktig felleskomponent i den digitale infrastruktur som bygges, og hvor andre og viktige komponenter er ID-porten, Folkeregisteret, Enhetsregisteret, metadata/grunndata, etc. Altinn må sees som en komponent som skal samspille med i øvrige elementer.

Dette synes det å være enighet om. Men hva dette konkret betyr, må være grunnlag for en omfattende diskusjon og utredning. Det ble sagt at Regjeringens dokumenter når det gjelder hva en vil med digitaliseringen, i de senere år er blitt mer og mer konkret. Men disse dokumentene kan ikke – og har sikkert ikke til hensikt– å beskrive dette på en måte som lar seg operasjonalisere og gjennomføre. Dette må derfor være en oppgave for involverte etatene selv – på strategisk og operativt nivå, og med utgangspunkt i Regjeringens dokumenter. Samtidig må dette fanges inn i en «forretningsmodell» som også er annonsert i strategiplanen fra NHD. Det er da grunn til å minne om at forretningsmodell» betyr i faglitteraturen hvordan en skal organisere og distribuere tjenestene som gir en verdi for «kundene», samtidig som den gir effektivitet i produksjonen av tjenestene. Mange så frem til en slik forretningsplan.

Styringsutfordringer

Dette setter krav til styringsform og –struktur – ikke bare i tilknytning til Altinn, men generelt i offentlig sektor. Altinn har allerede i dag en styringsform som er problematisk i forhold til at det finnes en stor tjeneste-eiere og mange små. I fremtiden vil dette bli ytterligere komplisert ved at det kommer inn flere tjeneste-eiere med til dels sprikende behov og prioriteringer. NHD-rapporten sier om dette: «Altinn har en styringsmodell som fremstår som tungvint og (at) beslutninger tar lang tid og involverer mange ”parter”. For fremtiden må det etableres en styringsstruktur der involvering ikke blir en hemsko for å kunne ta de riktige beslutningene til rett tid….Etter arbeidsgruppens vurdering er det nødvendig å etablere en ny styringsstruktur som gir en sterkere grad av kontroll over Altinns primære oppgave, som er å effektivt utvikle og drifte tjenester for tjenesteeierne.» (side 17).
Det er derfor foreslått en endret styringsstruktur (side 18):

• Det skal være én styringslinje, ikke mange parallelle styringsorganer som tilsynelatende bestemmer de samme tingene
• Tjenesteeieravtalene må utformes slik at de konkret styrer hva som forventes av begge partene
• Enkle beslutninger må standardiseres slik at de kan tas raskt
• Store beslutninger med budsjettkonsekvenser må planlegges med tilstrekkelig tidshorisont
• Organiseringen må sørge for at majoriteten blir hensyntatt samtidig som minoritetsgruppene også blir hørt
• Det bør etableres et styringsorgan der sammensetning og innflytelse på beslutninger reflekterer tjenesteeiernes størrelse i Altinn. Store tjenesteeiere, som Skatteetaten, bør ha egne representanter i styringsorganet, mens mindre tjenesteeiere bør organisere seg i én eller flere minoritetsgrupper
• Det må vurderes nærmere hvordan representantene i organet kan ansvarliggjøres, hvilke fullmakter som skal legges til organets beslutningsevne og hvordan uenigheter skal håndteres.
• Styringsorganet må ha en grenseflate mot koordinering gjennom Skate, interdepartemental samordningsgruppe og eventuell fremtidig styringsstruktur for felleskomponenter.

Det er altså pekt på at eksisterende styringsstruktur kanskje er den alvorligste hemsko for videreutviklingen av Altinn (altså ikke det tekniske), og foreslår med dette en endring. Men også dette må operasjonaliseres. Når det blir flere tjeneste-eiere med ulike tjenestebehov, må derfor også strategien for styringsstrukturen være lagt opp med nødvendig fleksibilitet – ikke èn styringsstruktur som passer for alle tjenestebehov og eiere. Det må også være en fleksibilitet knyttet til fremvekst av ny teknologi så som sosiale medier og nettskyløsninger.

Det ble i denne sammenheng pekt på det samarbeidsforum mellom etatslederne som har eksistert i noen år, og som nå er formalisert i form av et mandat fra Regjeringen, og hvor også kommunesektoren nå er kommet inn gjennom KommIT, nemlig SKATE.
Også her trengs det en gjennomgang og operasjonalisering.

Samhandlingstjenester i Altinn

Det ble etterlyst flere samhandlingstjenester i Altinn; det var faktisk noe av forutsetningen for etableringen og bevilgningen fra NHD i sin tid. Men foreløpig har det kommet kun en tjeneste på dette: behandling av konkursbo. Da samhandlende tjenester er de mest sentrale for brukerne – og de som gir offentlig sektor mest gevinst – er det helt sentralt at dette snart kommer i gang. At dette dreier seg mer om enn tekniske løsninger og samordningstiltak mellom etatene, går klart frem når det er ønskelig for brukerne å få tilgang til all informasjon om et livsløp (fra fødsel til død), såkalt livssyklus-tjenester i motsetning til enkeltstående tjenester produsert av den enkelte etat.

De ble påpekt at dette peker på to helt sentrale elementer:

• Livssyklus-tjenester forutsetter harmonisering av lov og regelverk
• De fleste livssyklustjenestene produseres og i hvert fall leveres av kommunesektoren til
  innbyggerne

(I parentes bemerket gjorde Avdeling for forvaltningsinformatikk gjennom eForvaltnings-prosjektet i 2012 en undersøkelse med blant intervjuer av representanter for stat og kommune. Her fremkommer det kommunene ønsket mer samarbeid med kommunene, mens statlige etater ikke ga uttrykk for det samme. Undersøkelser fra IKT-Norge sier også at kommunene er mer enn beredt til å la seg «styre» – eller kanskje mer presist «samarbeide med» staten, se presentasjonen fra Per Morten Hoff, IKT Norge. Altinn og SKATE har derfor her store utfordringer for å bygge bro over disse ulike forventningene).

Altinn og løsninger i markedet

Det ble pekt på fra representanten fra Evry at det i privat sektor finnes flere eksempler på IKT- løsninger som håndterer ulike tjenestebehov fra flere aktører i en samlet portefølje. Offentlig sektor kan kanskje ha noe å lære av privat sektor her?
Altinn er det også blitt åpnet opp for at etater som på kort sikt ønsker tjenester som Altinn pt. Ikke kan levere, har en opsjon for å utvikle de selv eller kjøpe løsninger på markedet. Dette er gjort for ikke å miste momentum i utvikling og bruk av tjenester og dermed redusere avhengighetsforholdet til Altinn. Men det ble også pekt på at dette vil føre til en stimulerende konkurranse som kan virke drivende for utviklingen i Altinn, samt at det lettere åpner opp for at behovsdefinering og kravspesifisering kan bli mer åpen – også for det private markedet.

Til sist ble det pekt på behovet for å trekke inn forskningen (følgeforskning) av denne type prosjekter for å kunne fremvise faglig og metodisk læring som kan nyttes og nyttiggjøres senere, slik både eForvaltningsprosjektet og Semicolon I og II har bidratt med.

Arild Haraldsen
18.4 2013

---

Presentasjoner

1. Semicolon: Innledning møte 7 om Altinn strategi Terje Grimstad
2. NHD – Altinnstrategi Emma C. Jensen Stenseth
3. Brønnøysundregistrene – Hvordan skal Brønnøysundregistrene innfri Altinn strategien? Håkon Olderbakk
4. Difi – Altinns rolle i regjeringens digitaliseringsprogram Hans Christian Holte
5. Skatteetaten – Altinnstrategi, forventninger til Altinn Karl Olav Wroldsen
6. KommIT – Kommunene og Altinn, den digitale drømmen vi alle må ha Kirsti Kierulf
7. IKT Norge – Altinn – Hva nå? Per-Morten Hoff

Innledning til paneldebatt

1. Program for møtet og innledning til plenardebatt.